Tips for redigering av bilder

Selv om de fleste digitalkamera har rimelig god kvalitet, er det ikke alltid at eksponeringen blir som planlagt. Dette kan skyldes ulike årsaker, ma. dårlege lysforhold, menneskelige årsaker eller at lysmålaren i kameraet blir lurt. Det lureste er å sjekke resultatet på digitalkameraet sin lcd-skjerm rett etter at bildet er tatt, og deretter forsøke å korrigere i en ny eksponering. Et godt eksponert bilde vil alltid gi et betre grunnlag for produksjon og redigering enn et dårleg.
Dersom du ikke har anledning til å ta en ny eksponering, kan bildet i mange tilfeller rettes opp ved hjelp av et bildebehandlingsprogram. Her kan du gjøre mange ulike operasjoner som kan redde et dårleg bilde. Likevel er det lurt å lagre originalfilene på en sikker plass, kanskje du har lyst til å gjøre et nytt forsøk på redigering ved en senere anledning?
Det er mange fallgruver når det gjeld digital bilethandsamling. Ofte vil redigeringen bestå av en prosess med flere ledd, der rekkefølgen på ledda spiller en stor rolle for det endelege resultatet.

Dersom du skal ha størst mulig samsvar mellom bildet på skjerm og papirkopi, bør du få kalibrert skjermen din. Ved å laste ned våre spesiallaga fargeprofiler til fotolabbene, kan du få en god forhåndsvisning av hvordan bildene kommer til å se ut. Dette gjør redigeringen mye sikrere.

Last ned profiler her.

Vi skal nå ta for oss noen av de mest vanlige feila, og prosessene som kan brukes til å korrigere disse. I disse eksemplene bruker vi Adobe Photoshop som eksempel, da dette er den mest brukte standarden innen fotoredigeringsprogram. Andre program vil ha liknende funksjonar, kanskje med andre navn. Prinsippene er likevel noenlunde like.

Vanlige feil ved bilder

Overeksponering
Overeksponering betyr at bildet har fått for mykje lys. Lysmåleren i et kamera vil som oftest måle lyset på det du sikter på, komponeringen av bildene kan derfor ha mye å si for hvordan lyset i bildene blir.
Svart og kvitt blir ikke karakterisert som farger, men er heller \\\\\\\"ingen farger\\\\\\\" og \\\\\\\"alle farger\\\\\\\". De partiene som er helt hvite i et bilde innholder ingen fargeinformasjon. Dersom et ansikt er totalt utbrent (td. ved bruk av blits på nær avstand), vil du ikke kunne hente tilbake informasjonen i de lyse delene av bildet. Du kan alltid gjøre det lysere eller mørkere, men da kun i varianter av grå. Difor: prøv så godt du kan å unngå utbrenning i bildet!
For å unngå overeksponering kan du senke ISO-verdien, bruke mindre blender eller kortere lukkertid. Forholdet mellom disse må endres slik at den totale mengden med lys reduseres. Sjekk eksponeringsinnstillingene i ditt kamera.

Undereksponering
Undereksponering er når bildet har fått for lite lys og således er svært mørkt. I mange tilfeller vil du kunne hente frem mye informasjon i nettopp disse mørke områdene, men da får du desverre introdusert et annet problem, elektronisk støy. Dette opptrer som pixler med avvikende fargar. Best ser du dette ved å studere bildet i 100% størrelse på dataskjermen. For å unngå undereksponering kan du enten øke lyssensitiviteten (ISO), bruke blits, bruke større blenderopning eller lengre eksponeringstid.

Støy
Der negativ film har korn, har digitale kamera elektronisk støy. Denne støyen kommer av varme og elektriske strømninger som digitalkameraet sender ut. Denne støyen er liten ved lav ISO, men øker dramatisk dersom du setter ISO opp til 400 eller 800. Dette fordi kameraet ved høy ISO øker sensitiviteten på bildebrikken ved å tilføre strøm. Mengden med støy er òg avhengig av størrelsen på bildebrikken. En bildebrikke på 8 megapixel til et kompaktkamera vil generere mykje meir støy enn en tilsvarande bildebrikke til digital speilrefleks (DSLR). Dette fordi en speilrefleks har en fysisk større bildebrikke med større pixlar.

Hvitbalanse
Hvitbalansen forteller noe om hva fargetemperatur lyskilden har. Du har sikkert merket at bilder tatt innendørs i glødelampebelysning blir nokså gule samanliknet med bilder tatt utendørs. Dette er fordi glødelamper har et nokså gult lys. Lysrør vil derimot ofte føre til grønnstikk i bildene. Dersom du opplever dette, prøv å forandre hvitbalansen manuelt i kameraet ditt. Da vil du få en mer korrekt fargevalør i bildene. Noen bilder tatt utendørs kan òg få eit blåstikk. Les bruksanvisninga til kameraet ditt for mer informasjon om hvordan du kan endre hvitbalansen. Les òg mer på vår hjelpside om Informasjon om produksjon av bilder.

	Redigeringsteknikker Komprimering Komprimering er en teknologi som blir brukt til å redusere størrelsen på digitale filer. Denne komprimeringen kan skje ved enten "lossy" eller "lossy-less" komprimering. Førstnevnte vil endre kvaliteten på fila for alltid (td jpg-komprimering), mens den siste vil kunne rekonstruere fila til nøyaktig samme kvalitet som før komprimeringa (LZV-komprimering). For digitale fotografer er det jpg-komprimering som er den gjeldende. Fordi denne reduserer kvaliteten på filen hver gang du lagrer den, er det lurt å gjøre unna all redigering i en prosess og deretter lagre den for endeleg bruk. For mye komprimering i et bilde vil dramatisk redusere kvaliteten, og slik synleg komprimering er vanskeleg å fjerne i ettertid. Prøv å holde komprimeringen på "high quality", dvs trinn 10-12 i Photoshop. Da er du sikret at komprimeringen ikke blir synlig. (Til venstre) Bildet i front er kraftig komprimert, originalen ligger under. Som du ser av utsnittet under, har det skjedd ganske store endringar i bildet på pixelnivå.
	Røde øyne Bilder tatt med blitz kan ofte gi røde øyne. Dette skyldes at blitzlyset blir reflektert i netthinna, og sendt tilbake til digitalkameraet. Særleg utsett er små, kompakte digitalkamera der linsen og blitzen sitter nokså tett sammen. Da blir akseforskjellen veldig liten og refleksjonen fra blitzen dermed ganske kraftig. De fleste kamera har en "anti-røde-øyne"-funksjon. Denne fungerer ved å sende ut sterkt lys eller små korte blitzstøt som får pupillen til å trekke seg sammen. Dermed blir graden av røde øyne redusert. I praksis er det desverre sjelden at dette fungerer 100%. Det beste er å øke avstanden mellom blitz og kamera (ved hjelp av ekstern blitz), eller å sprede blitzlyset ved å plassere et hvitt ark foran blitzen. Har du ekstern blitz, kan du prøve å vinkle blitzen oppover i taket. Da fungerer taket som en reflektor, og du får et mjukt, flott lys. (Merk: Har du et rødt tak, får du rødstikk i bildet. Hvitt tak er dermed å anbefale!) Med bildebehandlingsprogram kan du enkelt fjerne de røde øynene. Det enkleste er å bruke den innebygde funksjonen, men ei manuell framgangsmåte kan være bedre ved kritisk arbeid. Manuell fjerning av røde øyne kan gjøres på mange ulike måter, dette er berre et forslag: - Markèr begge pupillene ved å bruke ovalt markeringsverkøy (Elliptical Marquee Tool). - "Feather" 2 px - "Hue/saturation", "Saturation -100" (fjern all farge) - "Make fill layer", "Solid Color", bruk svart farge - "Blending mode", Overlay" - Justèr opacity slik at du får et naturleg resultat (normalt 50-70%) - Slå sammen laga
	Skarphet Uskarpe bilder kan skyldes mange ulike faktorer. Det kan være problem med fokusering (feil fokuspunkt), uskarpe bilder på grunn av bevegelse, samt dårlege lysforhold som gjør det vanskeleg å finne korrekt fokus. Ikke alle uskarpe bilder kan reddes, den digitale oppskarpingsteknikken "unsharp mask" (opprinnelig utviklet for sort/hvitt mørkeromsteknikk) bør i utgangspunktet kun benyttes for å få den siste smellen i bildet. Metoden bør brukes med varsomhet, for mye oppskarping kan ødelegge bildet for alltid. En justerer effekten av "unsharp mask" ved hjelp av tre verdier: amount, radius og threshold. Prøv deg frem, justèr verdiene og se hvilke effekter dette har på bildet. Prøv verdiene 120, 0.7 og 0 som startinnstilling, og jobb deg videre derfra. Ofte vil du se raskest endring ved å justere radius.
	Beskjæring Beskjæring er når du gjør et utsnitt i den digitale filen. Dette kan være formålstenlig dersom du ønsker å kutte bort forstyrrende element, lage portrettutsnitt av gruppebilder, eller tilpasse filen til et spesifikt format for print. Ofte ser vi at kunder har kuttet i bildene uten å tenke over proporsjonene. Dette kan være svært uheldig. Proporsjonene i bildet får du ved å dele den lengste siden på den korte. Du får da et forholdstal. Et 10x13cm bilde har et forholdstal på 1.33, mens 10x15cm har 1.5. Dersom du for eksempel lager et smalt utsnitt av et bilde og deretter skal printe det ut på 10x13cm, må du rekne med at motivet blir kraftig kuttet på sidene. Om du vil unngå dette, kan du bestille bildene som "fit-in" (hvite kanter). I Photoshop kan du stille inn beskjæringsverktøyet (crop) til eksakte cm-mål. På denne måten kan du skreddersy for eksempel forstørrelsene til korrekt størrelse på fotopapiret. Dersom du bruker 300 pixels/inch i "resolution", får du helt nøyaktige filer som stemmer overens med fotolabben sine størrelser. Du kan forresten laste ned våre beskjæringsmaler. Last ned