Informasjon om produksjon av bilder

Under har vi samlet noen opplysninger som kan vere nyttige ved innsending av bildefiler til oss. Ved å følge disse, unngår du at bildene dine ikke blir som forventet.

Fotolabber
Vi bruker Frontier fotolabber fra Fuji og Fujicolor Crystal Archive fotopapir. Dette er digitale fotolabber som er spesielt laget for å kopiere digitale filer til fotokjemisk fotopapir. En tradisjonell analog fotolab (filmbasert) bruker fotografiske negativ for å belyse et lyssensitivt fotopapir. I en digital fotolab er det tre fargelasere (rød, grønn og blå) som belyser fotopapiret linje for linje! Etter eksponering går fotopapiret ned i vanlige fotokjemiske bad (fremkaller, blek, fiks og stabilisator). De raskeste fotolabbene bruker knapt 90 sekunder fra start til slutt. Eurofoto bruker Frontier fotolabber av typen 350, 390 og 570. Sistnevnte kan lage kopier opp til 30x45cm.

En uavhengig test utført av Wilhelm Imaging Research (en respektert organisasjon innen testing av forskjellige materialer) viser at Fujicolor Crystal Archive Fotopapir er det mest slitesterke papiret på markedet idag, med en slitestyrke på mer enn 3 ganger enn andre store papirleverandører. Disse uavhengige studiene viser at Crystal Archive holder opp til 60-70 år under normale forhold. Nærmeste konkurrenters papir hadde en estimert levetid på 15-20 år.

Fargedypde
Fargedybde forteller noe om hvor mange farger den digitale filen klarer å vise. Til normal bruk er 8 bits dybde mer enn godt nok. 8 bits pr kanal gir 256 nyanser innenfor hver primærfarge (R+G+B). Dette gir 256 x 256 x 256 ulike farger å boltre seg med. Med 16.7 millioner farger vil du få strålende bilder! Selv om enkelte fotoprogram kan behandle bilder i både 12 og 16 bits fargedybde, er dette hovudsaklig til bruk under redigeringen av bildene. Den ferdige filen til oss skal kun ha 8 bits dybde. Fotolabben aksepterer heller ikke høyere fargedybde!

Redigering og kalibrering
Med mindre du vet 100% hva konsekvensen blir, gjør så lite som mulig med bildefilene dine! Dersom du sender oss filene nøyaktig slik som de kom fra kameraet ditt, vil du ofte spare deg for mye bryderi. Det er når du først starter å beskjære og redigere bildene dine at problemene starter. Vårt fotosystem vil oftest sørge for at resultatet blir bra.

For at du skal få gode bilder på fotopapiret, er det viktig at du ser filene på samme måte som fotolabben vår. Dersom kameraet ditt fungerer optimalt, skal det ikke vere noe særlig grunn til å redigere farger og lys. Føler du at bildene likevel blir dårlige (mørke/lyse/fargestikk), sjekk bruksanvisningen til kameraet! NB! Husk å ha en sikkerhetskopi av filene dine. Dersom du redigerer et bilde og deretter overlagrer originalen, vil du aldri kunne justere dette tilbake til utgangspunktet. Viktig informasjon i bildet kan dermed gå tapt for alltid.
Ved å kalibrere skjermen din, lager du en oppskrift som datamaskinen bruk til å vise korrekte farger. Skjermprofilen forteller hvordan en enkelt skjerm viser de ulike fargene. For et nøyaktig resultat må du kalibrere skjermen din ofte, dette fordi skjermen endrer seg etter en stund. Hvordan kalibrerer du så skjermen din? Du kan kjøpe ulike verkøy for dette (EyeOne og SpyderPro), men det enkleste er ofte å bruke Adobe Gamma eller liknende kalibreringsverktøy (uten ekstern hardware).
Har du ikke tilgang til noen av alternativene, sjekk fargestripen under. Du bør stille skjermen din slik at du får en bra svart og hvit farge, samt at du ser alle nivåene mellom disse. Da har du i det minste et litt bedre utgangspunkt.

Filformater
Vi vil helst ha kun ett filformat: jpg med liten kompresjon!
Fotolabben tar disse formatene: jpg, bmp og ukomprimert tiff (uten lag). Gif, psd, pdf, png og andre spesielle bildeformat går dårlig. Vi tar heller IKKE mot bilder i Word-dokument (.doc) eller Powerpoint (.pps). Dette er formater beregnet på utskrift på vanlig papir. Filer uten filending kan ikke produseres.

Komprimering
Ved bruk av bildeformatet jpg, husk at dette bruker en komprimeringsalgoritme som redusererer kvaliteten på filen. Dersom du redigerer bildene dine selv, husk å lagre filen med liten kompresjon (11 eller 12 i Photoshop). Da unngår du at kvaliteten på filene blir dårlig! Størrelsen på filen blir uansett mye mindre enn ved filformatene BMP eller TIFF.

Hvitbalanse og fargetemperatur
Hvitbalansen i et bilde forteller noe om hva kameraet definerer som hvitt lys. Hvitbalanse og fargetemperatur er to sider av samme sak. Du har sikkert lagt merke til at bilder tatt innendørs (uten blitz) i glødelampebelysning ofte blir gule. Dette skyldes at kameraet forventer at lyset skal være som ute. Fluoriserende lamper (lysrør) fører f.eks ofte til et skjemmende grønnskjær. Det er her fargetemperaturen og hvitbalansen kommer inn. Fargetemperatur blir uttrykt i graden kelvin (K). En glødelampe sender ut varmt lys på rundt 3500 K. Dette lyset inneholder begrenset antall farger, og som du sikkert skjønte; mye gult lys! En vanlig solskinnsdag ute har de fleste farger og holder en fargetemperatur på rundt 5000 K. Det er dette lyset kameraet ditt er beregnet til å fungere optimalt i. (Vanlig blitzlys har ògså en fargetemperatur på rundt 5000 K.) Når et tynt skylag sprer sollyset, kan fargetemperaturen komme opp i hele 10.000 grader K eller mer.
De fleste digitalkamera har en innstilling for hvitbalanse. AUTO-innstillingen vil ofte fungere helt greit. Prøv glødelampe eller lysrør-innstillingen dersom du ikke er fornøyd med fargene innendørs. Et tips er å bruke blitz (gjerne sløret litt med ett hvitt papir), da tilfører du riktig fargetemperatur til bildet og fargene blir riktig!

Oppløsning og størrelse
Oppløsningen definerer hvor mange bildepunkter (pixler) som utskriftsmediet (fotolabben) bruker pr. tomme. Våre labber bruker 300 pixler pr. tomme (dpi), eller rundt 118 pixler pr cm. Øyet klarer ofte ikke å skille mer enn 150-200 dpi. Dersom du vil ha objekter på den digitale filen din i nøyaktig cm-mål, setter du bare oppløsning på filen til 300 dpi og skalèrer objektene etter cm-mål.
Det kan være lurt å legge inn litt ekstra marin langs kantene av bildet, da våre fotolabber "bruker" litt av bildet under kuttingen av fotopapiret.
Med andre ord; legger du viktig informasjon helt ut i kanten, er det en fare for at den kan bli kuttet...

Ved å bruke 118 pixler pr. cm, kan du selv rekne ut hvor stor filen må vere for å bli bra i en gitt størrelse. En 10x15cm kopi trenger dermed rundt 1200 x 1800 pixler for å fylle ut fotopapiret.

Merk: Om filen ikke har denne størrelsen, vil fotolabben bruke interpolering for å gjøre filen stor nok. Dersom filen er veldig liten, kan interpoleringen føre til at bildet blir veldig uskarpt. Dette har ikke noe med "fokusen" på fotolabben å gjøre, men er rett og slett en indikasjon på at filen er for liten.

Størrelsen på filen forteller hvor mange pixler filen inneholder, og dermed hvor stor filen kan produseres. En 10x13cm kopi bruker 2 megapixel for å vise optimal kvalitet. Har du et 4-5 megapixel kamera, kan du velge fritt mellom de fleste av våre fotostørrelser. Store utskrifter på vår Epson fargeplotter vil gjerne ha så store filer som mulig. Under ser du en tabell som viser hva som kreves av de ulike papirformatene. Bruk denne dersom du vil skreddersy fila di til våre fotostørrelser.

Har du Photoshop kan du laste ned ferdige maler i henhold til våre produksjonsformater.
Last ned her

Ønsker du mer info om oppløsning kan du lese en god artikkel om dette hos Akam her.

Røde øyne
Du får ofte røde øyne dersom du tar bilder med blitz under dårlige lysforhold. Dette skyldes at blitzlyset blir reflektert i netthinnen i øyet. Problemet er veldig tydelig med små digitale kompaktkamera, der blitzen og linsen sitter tett sammen. Eneste sjanse for å unngå røde øyne er å øke avstanden mellom blitz og linse, eller bruke anti-røde-øyne funksjonen på kameraet. Du kan fjerne de røde øynene etterpå med fotoredigeringsprogram.

Fargekorrigering
Eurofoto har tre ulike korrigeringsvalg på nettsida.


Profesjonell korrigering
For 1 kr pr. bilde, går vi manuelt gjennom bildene og korrigerer lys og fargestikk. Korrigeringen inkluderer ikke fjerning av røde øyne.

Automatisk korrigering
Vår bildesoftware justerer bildene på grunn lag av kamerainformasjonen (EXIF) som er lagret i filen. Dette er standardvalget, og vil i de fleste tilfeller gi et veldig bra resultat. Redigerer du bildene dine, kan det hende at denne exif-informasjonen forsvinner. Da vil filen bli behandlet som "ingen korrigering".

Ingen korrigering
Bruk denne dersom du har justert bildene dine selv, eller ønsker at fila skal vere ukorrigert av oss. For best resultat, sørg for å ha en riktig kalibrert skjerm.

Beskjæring
Prøv å beskjær bildene dine så lite som mulig i etterkant, bruk heller tid når du fotograferer til å finne det korrekte utsnittet. Dersom du likevel vil kutte i bildene dine, må du huske at forholdet mellom høyde og bredde på fila bør vere likt med originalbildet. Et bilde tatt med et kompakt digitalkamera har som oftest et høyde/bredde-forhold på 1 : 1.33 (eller 3:4). Dette tilsvarer samme format som på et fjernsyn (ikke widescreen). Digitale speilreflekser har et forholdstall på 1 : 1.5, noe som tilsvarer det gamle analoge formatet 10x15.

Husk at en fotolabb alltid vil kutte litt i lengdesidene under kopieringsprosessen. Dette bør du tenke litt på når du legger på tekst eller beskjærer bildene dine. Vær på den sikre siden, sørg for å ha litt sikkerhetsmargin!

På Eurofoto sin nettside kan du velge å bestille bildene dine med tre ulike produksjonsmetoder:


Hele papiret utfylles (fill-in)
Dette er standardinnstillingen. Med denne produksjonsmetoden vil innholdet i den digitale fila bli satt inn på fotopapiret slik at ingen deler av fotopapiret blir hvitt. Dette kan således føre til at deler av motivet blir kuttet. Dette er spesielt tydelig dersom du kjører 10x13-bilder på 10x15. Bildefilen blir da kuttet oppe og nede, og denne kuttingen skjer automatisk ved hjelp av matematiske forhold.

Hele motivet med (fit-in)
Motivet blir fyllt inn på fotopapiret slik at hele motivet kommer med. Dersom formatet på bildefila ikke stemmer 100% med papirformatet, vil du få parallelle hvite kanter på to av sidene.

No-resize
Motivet blir kopiert inn på fotopapiret med 300 dpi som oppløsning. Programvaren vår tar utgangspunkt i sentrum av fotopapiret, og skalerer bildet utover i forhold til antal pixler i bildet. Dersom du har et bilde med størrelse 354 x 354 pixler, vil du få et kvadratisk bilde på nøyaktig 3 x 3 cm i sentrum av fotopapiret. Hvorfor akkurat 3 cm? Jo, fordi fotolabben bruker 118 pixler pr cm. Og 3cm * 118pixler/cm = 354 pixler!
No-resize er kanskje noe for viderekommende, men du har i allefall et redskap til å skreddersy bildene eller deler av motivet (f. eks i forbindelse med heimedesigna takkekort).

Printerprofiler
For å få best mulig samsvar mellom digitale filer og papirkopi, bør du bruke printerprofiler. Vi har laget egne profiler som du kan laste ned og bruke under redigeringa av filene dine. Merk! Et godt resultat er avhengig av en korrekt kalibrert skjerm.
Last ned profiler her.

Fargerom
Labbene våre er såkalt RGB-labber, og de bruker sRGB som fargerom. For at maskinene skal kunne klare å lese de digitale filene dine på en fornuftig måte, MÅ filene vere i RGB. I motsetning til et trykkeri, kan ikke vi ta mot filer i CMYK-fargerom. Vi tar heller ikke GRAYSCALE-filer. Dette fordi filene, som nevnt før, må vere i RGB. Har du planer om å lage svart/hvitt-kopier av filene dine, gjør først filene om til grayscale og deretter tilbake til RGB.

Soft-proofing
Dersom du bruker Adobe RGB (1998) eller ProPhoto RGB som fargerom i filene dine, vil du oppleve at fargene på print ikke blir like intense. Dette fordi labbene bruker sRGB (som er et mer begrenset fargerom). I tillegg blir ev. fargeprofiler strippet fra filen i fotolabben. Du må derfor konvertere filen til sRGB-fargerom ("convert to profile"), fremfor å tildele filen profil ("assign profil"). Du kan bruke printerprofilene til soft-proofing, for å forhåndsvise hvordan filene vil se ut på fotopapiret.

	Fotolabben sitt fargerom (farga boks) samanlikna med sRGB (koordinatsystem). Legg merke til at fotolabben innan gul/oransje kan produsere fargar som ligg utanfor sRGB si grense. Ei rein sRGB-fil vil kunne bli litt blassare på fotolabben enn på skjerm.
	Adobe RGB (1998) har større fargerom enn sRGB. Difor kan du risikere at filer i dette fargerommet mister mykje fargemetning og "smell" på fotokopien. For å unngå dette bør du justere fila i høve desse begrensingane, slik at fargerommet i fila di blir optimalisert til fotolabben sitt fargerom.